Matlek

ARTIKKEL AV ULLA LEBAHN

Spisetrening

Barneergoterapeut Ulla Lebahn ved Kolding Sykehus skriver her om matlek. Vi håper denne artikkelen kan bidra til økt forståelse og ideer i forhold til gjennomføringen av matlek.

Forutsetning:

Hvis matlek skal ha en positiv innvirkning på barnet, er det viktig at kontakten med mat gjennom hele døgnet oppleves som positiv. Det vil med andre ord si at om barnet takker nei til mat og drikke, så bør dette respekteres. Hvis dette ikke overholdes, vil matlek ikke ha noen virkning.

Formålet med matlek:

Formålet med matlek er å få et fortrolig forhold til mat og drikke. Barnet skal bli kjent med ulike konsistenser, erfare hvordan mat og drikke best kan håndteres og bli fortrolig med dette uten å føle et press i forhold til å spise og drikke.

Hvor mange deltagere?

1 - 5 barn i en gruppe. Maksimalt en deltager/ hjelper per barn. Matlek kan godt foregå alene, men er mest kreativt i en gruppe.

Alder/utviklingstrinn:

Man skal forholde seg til barnets alder og utviklingstrinn når man planlegger matlek. Barnet skal kunne sitte selv. Jo mindre barnet er, desto mer mer hjelp er det behov for. Det er også viktig at alt skjer i barnets tempo.

Sulten eller mett?

Barnet bør bli tilbudt mat i forkant av matleken slik at det ikke er for sultent, men heller ikke for mett.

Hvor ofte?

Helst daglig inntil barnet har begynt å spise ved måltidene.

Hvor lenge?

Maks. 1 time for de større barna, maks. ½ time vfor de mindre, men alltid tilpasset dagsformen til barnet. Hvis de blir ukonsentrerte eller slitne før den tilmålte tiden, bør matleken avsluttes.

Hvor kan det foregå?

I et rom som er enkelt innredet uten for mange distraksjonsmuligheter og som i tillegg er lett å holde rent. Det er bra om det er varme i gulvet.

Hva kan brukes?

Beholdere (kopper, kanner, tallerkener, skåler etc.) bør være i plast og gjerne små og lette. Utstyr som brukes til lek i et lekekjøkken fungerer fint Bestikket skal være egnet til bruk for små barn.

Selv om fokuset er på lek, må man kunne forvente at de kan finne på å putte maten/ drikken i munnen. Derfor skal man ikke tilby honning til barn som er under et år, ikke tynne væsker til barn med svelgeproblemer og ikke nøtter til mindre barn.

Mat og drikke som er sammesatt av ulike konsistenser (tykk, tynn, myk, hard, knudrete, klissete, i rå tilstand, kokt eller stekt etc.)

Ikke ta i bruke for mange ting i gangen, men allikevel mange nok til at barna kan eksperimentere og blande sammen. Jo mindre barna er, desto færre ulike ting bør det være å velge mellom fra gang til gang. Varier om mulig gjerne med konsistenser og beholdere fra gang til gang.

Påkledning barn:

Gamle klær og bare føtter. Kan alternativt bruke forklær med ermer eller lignende. De skal kunne grise og søle. Kan være greit å ha muligheten til å bade barna i etterkant.

Påkledning voksne:

Gamle klær eller forklær med ermer. Det kan jo hende man må ta et barn på fanget og trøste underveis.

Hvordan går man frem?

Når alt er lagt til rette, kan terapeut og hjelpere sette seg ned med barna. De bør være plassert i naturlig nærhet til maten og utstyret. Hvis det er første gang man skal gjennomføre matlek kan det oppleves trygt å sitte på hjelperens fang eller på duken tett ved hjelperen. Tingene plasseres så innen barnets rekkevidde.
Dersom barnet har prøvd matlek tidligere, vil det gjerne gå eller krype til tingene selv. Hvis barnet selv ikke greier å flytte seg, må man hjelpe til. Barnet må gjerne bruke litt tid til å venne seg til situasjonen og se seg litt omkring, men hvis det begynner å gråte bør man ta barnet med seg bort fra situasjonen. Hvis barnet gir uttrykk for frustrasjon eller gråter, må man hjelpe og trøste før man nærmer seg matlek – situasjonen igjen. Hvis frustrasjonen eller gråten bare fortsetter, bør man avslutte matleken for denne gangen.

Man snakker som grunnregel ikke underveis i matleken. Man gir heller ikke ros eller ris, hverken før, under eller etter. Hvis man skal snakke, er det kun kortfattet og kun hvis barnet har behov for det (f. eks avklaring i forhold til barnets nonverbale språk. ”Skal du ha mer vann i kannen?” som en reaksjon på at barnet rekker frem en tom kanne).

Hvis barna ikke setter igang med å utforske på egen hånd, kan man hjelpe dem i gang. Se hvordan under roller.

Terapeutens rolle:

Før oppstart har terapeuten gitt hjelperen instruksjon om matleken slik at han eller hun kjenner sin rolle. Terapeuten er den som viser hvordan man skal gjøre eller rettere sagt IKKE skal gjøre. Det handler nemlig om å være så passiv som mulig for å gi barnet plass til å utfolde seg og danne seg egne erfaringer.

Terapeuten skal primært ha øye for barnet og hvordan det har det. Terapeuten er passiv til å begynne med og avventer til barnet kommer i gang med leken. Hvis det ikke skjer noe over lengre tid, eller man opplever at barnet blir svært frustrert, bør terapeuten gripe inn.

Hun kan da langsomt og diskre rette barnets oppmerksomhet mot en av mat – eller drikkeemnene ved å røre ved de eller flytte på de. Man kan f. eks forsøke å knuse en chips mellom fingrene. Hun avventer så for å finne ut om det var nok til å vekke barnets interesse. Er barnet stadig like passivt, kan hun prøve noe mer eller forsterke signalene på det hun allerede har gjort.

Hjelperens rolle: ( som oftest en foreldre):

Hjelperens fysiske tilstedeværelse vil kunne gi barnet den tryggheten som det har behov for slik at det vil kunne utforske mat og drikke på en ny måte. Barnet kan gjerne begynne med å sitte i fanget eller tett ved siden av hjelperne, men man bør unngå å holde omkring barnet eller klemme det. Det er viktig at hjelperen er passiv og kun foretar seg noe hvis barnet henvender seg til en. Når barnet har fått det som det ba om, f. eks en klem eller fått tørket nesen sin, vender hjelperen tilbake til den passive rollen slik at barnet igjen får rom til å rette oppmerksomheten mot matleken.
 

Hva må barnet?

Fokuset er som allerede nevnt ikke på inntagelse av mat og / eller drikke. Det er derfor tillatt å gjøre alt mulig med det som settes frem – til og med spasere rundt i honningen, kline smør i håret og helle saft i chipsskålen. Barnet kan gjerne søle, klasse, klatte og klappe. La dem gjerne forsøke det umulige uten å redde dem slik at de erfarer at det umulige er mulig. La barna erfare at man blir våt av å sitte i en søledam, at kliss henger fast på fingrene etter at man har tegnet med sirup etc.

Vil du lese resten av denne historien?

Registrer deg som medlem

Allerede medlem - logg inn her