Sonding
Mat i munn og/eller sonde? Det er individuelt hvordan barnet får sin daglige næring. Noen barn bør ikke få mat og drikke i munnen grunnet risiko for aspirasjon (feilsvelging) og fullernæres ved hjelp av gastrostomisonde, mens andre barn har motoriske vansker som gjør det vanskelig å spise tilstrekkelig med mat under et måltid og bruker ernæring i sonden som et supplement.
Det finnes og grupper med barn som har utviklet spisevegring og skal lære å spise og derfor trenger mye pedagogisk tilrettelegging og trygghet for å nå dette målet. Barn bør være godt forberedt i forbindelse med måltidet. Stimulering som berøring, lukt, syn, bruk av konkreter eller tilsvarende, kan brukes hos funksjonshemmede barn. Gi gjerne smaksprøver på leppen eller i munnen. Stimuleringen setter i gang spyttsekresjon hos barnet. Spyttet bidrar til å fukte slimhinner i munnen og er viktig for å opprettholde munnhygiene, og spyttet inneholder et enzym som er gunstig for fordøyelsen.
BRUK AV SPRØYTE ELLER ERNÆRINGSPUMPE
Mange barn har utfordringer med å tåle mat i raskt tempo i sonden og kan ha en sykehistorie med brekninger og/eller oppkast. For disse barna kan det være en god idé å bruke ernæringspumpe som sikrer en jevn tilførsel av sondeernæring i det tempoet barnet tåler. Pumpene kan etter behov utleveres med opphengsstativ, bordstativ, ryggsekk eller magebelte. Behandlingshjelpemidler utleverer utstyr når de har mottatt søknad fra lege. Sondeernæring bør alltid gis temperert og ikke kjøleskapskald. Kald sondemat kan føre til ubehag som magesmerter og diaré.
HOLDBARHET PÅ FORSKJELLIGE SONDELØSNINGER
Ernæringssett og sondemat koblet rent har 24 timer holdbarhet i romtemperatur. Sondeernæring som helles fra en beholder til en annen har holdbarhet på 4 timer. Sondeernæring laget av pulver har anbefalt holdbarhet på 4 timer. Morsmelk gitt med tåteflaske har anbefalt holdbarhet på 1 time. Dette er anbefalt tid fordi bakterier kan komme inn i ernæringssettet eller kobling og bevege seg oppover i selve sondeernæringen. Bakterier kan formere seg raskt i sondeernæringer, og resultatet kan bli diaré og oppkast.
OPPBEVARING AV SPRØYTER, KOBLINGER OL.
Sprøyter kan tas fra hverandre og vaskes i oppvaskmaskin. Mellomstykker og andre koblinger skylles godt med kranvann og tørkes før de eventuelt legges i kjøleskapet til neste måltid. Bytt mellomstykke en gang pr. uke.
VED NY LEVERANSE AV SONDEMAT
Sjekk at navn på sondeernæring samsvarer med produktet du bruker.
Kontroller holdbarhetsdato.
Sette sondeernæring/utstyr som er igjen fremst, slik at dette benyttes først.
OPPBEVARING AV SONDEMAT
Lagres tørt og mellom 5–25 °C.
Unngå å sette mat/utstyr direkte på varmekabler.
Unngå å sette mat/utstyr hvor det kan fryse.
Unngå direkte sollys.
Sondeernæring som er utsatt for frost eller oppbevart for varmt skal kastes.
Teksten er skrevet av sykepleier Vibeke Haahr ved Barne- og ungdomsklinikken, avd. for habilitering ved Akershus universitetssykehus. Teksten er tidligere publisert i informasjonsboken Spisevansker av Kariann Bakstad og Pia Wall (Red.) som ble utgitt i 2015 samt i den lille praktiske håndboken om gastrostomi; Hull i magen for å kunne spise. Ved å melde deg inn i Knappen foreningen vil du motta en velkomstpakke som blant annet inneholder håndboken og informasjonsboken.
