Om Electra
Hun ble født ekstremt prematur i uke 26 og med en vekt på 550 gram. Det ble en tøff start på livet, og hun trengte knapp helt fram til hun var fem år, da fjernet hun knappen sin selv og holdt en knappefest sammen med alle de små vennene hennes.
Electra ble født ekstremt prematur, allerede i uke 26. Hun veide 550 gram, men i løpet av kort tid gikk hun ned til 450 gram. Hun var så liten og lå der sammenkrøllet på saueullen med en altfor stor hjemmestrikket lue. Hun pustet selv de første dagene, men etter hvert ble hun sliten og ble koblet til en respirator for å få pustehjelp. Etter elleve dager i respirator ble hun koblet fra og fikk i stedet pustehjelp og oksygen fra en CPAP. Den trengte hun alle de fem månedene som hun var innlagt på prematuravdelingen. En kald oktoberdag veide hun 2000 gram, pustet selv og vi kunne endelig reise hjem. Da vi reiste hjem fra sykehuset hadde Electra fortsatt nesesonde. Hun fikk en tredjedel av det hun trengte av morsmelk gjennom amming. Resten ble pumpet og deretter sondet. Vi var lykkelige nybakte foreldre til vårt første barn. På samme tid var vi uerfarne og usikre, men gjorde så godt vi kunne. Når jeg tenker tilbake på den tiden, så er det merkelig hvordan vi ble sendt hjem fra sykehuset uten noe form for tilbud eller oppfølging fra helsevesenet i forhold til Electras spiseproblem! Vi hadde heller ingen familie i nærheten og var helt alene om det store arbeidet og ansvaret for en liten baby med et alvorlig spiseproblem.
Etter hvert vokste problemet seg enda større og til slutt sondet vi konstant 18 timer i døgnet, og hun kastet opp til alle døgnets tider
