Personlige historier

Ea ble født med noen ekstra utfordringer i forhold til friske barn, men for foreldrene har det aldri vært noen stor ”greie” eller sorg at minstemann ikke er helt som alle andre. Foreldrenes motto er: Alt går!)

For oss har det aldri vært noen stor ”greie” eller sorg at minstemann ikke er helt som alle andre. Og hvem er vel det når alt kommer til alt? Jeg satt på nyfødt intensivavdelingen, med en veldig syk baby, med sonde i nesen, veneflon med gud-vet-hva i armen, overvåkning, c-pap (pustehjelp), brukket krageben etter en tøff start, dårlig oksygenmetning og flere pustestopp.

 

Alle rundt oss uttrykte at dette nok var veldig tøft for oss, at vi ikke måtte være redde for å si det var vanskelig, at det var så utrolig at vi var så positive. Jeg husker jeg tenkte at – hei, dette er ikke så ille! Det kunne vært verre, hun lever jo, og det skal hun fortsette å gjøre. Den eneste lille negative tanken som slo meg var – tenk om hun ikke kan være med på tur? Hva om vi må ha avlastning slik at bare vi andre kan dra på tur? Hva om turlivet blir en del av familielivet som hun ikke får ta del i? Der og da bestemte jeg meg for at vårt lille motto gjelder også henne: Alt går! Og, det gjør jo det! Alt går, det krever bare litt ekstra kreativitet og planlegging innimellom.