Familiesamling

 

EN MORS ERFARING MED FAMILIESAMLING

Alle som har deltatt på familiesamlingene arrangert av Knappen foreningen vet hvor viktig dette møtespunktet er for familier med barn med alvorlige spise- og ernæringsvansker. Å møte andre med lignende situasjon, erfaringer og historie er viktig.Som styremedlem, mamma til ett tidligere knappebarn og deltaker på Knappens familiesamlinger vet jeg at samlinger er helt fantastiske og viktige for familier som har barn med spisevansker. Det var underholdning for de minste barna og noen enkle samlinger for oss foreldre.

 

Det å kunne tilbringe en helg sammen med andre familier som har barn med spisevansker kan ikke beskrives eller forstås før du har vært der.

 

Slik følte hvert fall jeg det da vi endelig orket og turte å dra til Knappen foreningens familiesamling i Sarpsborg en helg i august 2009. Sommeren 2009 var jenta vår 2 og et halvt år. Samme våren var hun innlagt for RS-virus og vekten hadde gått ned igjen! Hun spiste lite selv og dagene bestod av måltider, sonding og beregning av matinntaket. Familien består også av to storebrødre. De to siste årene hadde det blitt lite tid til ferier på oss. Vi var stadig redd for infeksjoner og orket ikke gjøre mer enn vi måtte. Nå hadde vi meldt oss på familiesamlingen til Knappenforeningen. Jeg både gledet og gruet meg. 

 

På familiesamlingen i Sarpsborg var det lagt opp et program. Det var underholdning for de minste barna og noen enkle samlinger for oss foreldre. Samtidig hadde vi tilgang til Badeland. Storebrødrene elsket Badelandet. På samlingen ble de kjent med flere søsken til andre knappebarn. Det viste seg at hele familien fikk det helt topp. Det aller beste var nok all praten vi fikk tid til innimellom. Å høre andres historier og ikke minst å få lov å fortelle vår historie til noen som forstod, var fantastisk. Her traff vi for første gang noen som forstod hvordan vi hadde det! Familie og venner skjønner litt, men ikke alt og det er nok fordi de ikke har vært der selv. Men på familiesamlingen traff vi endelig familier som forstod oss, de hadde også vært gjennom noe lignende selv. I løpet av denne helgen lærte vi oss mange praktiske tips til sonding og matsmaking og det var mange foreldre som villig delte sine erfaringer med oss. Vi traff også barn som ikke hadde knapp lenger. Barn som ikke hadde spist noen ting over lang tid, og nå spiste all mat selv og ikke trengte bruke knapp. Å møte disse barna og deres foreldre gav oss håp om at det kunne gå bra for lillesøster også.

 

Vi gleder oss allerede til neste familiesamling!