Selektive spisere

Spisevansker

"Kresenhet og særspising"

Kresenhet, særspising, og perioder med et snevert utvalg matvarer i kostholdet er et vanlig atferdsproblem hos små barn. Det er ofte et forbigående problem, men enkelte ganger utvikler problemet seg til å bli mer omfattende.

Selektive spisere

Det kan utvikle seg til en kronisk tilstand som kan få betydning for barnets ernæringssituasjon, helse, og sosiale fungering. I slike tilfeller kan vi se barn som isolerer seg sosialt, som ikke vil spise sammen med andre, gå i barneselskap, og som kan bli svært fastlåst med hensyn til hvordan måltidene deres skal være.

I følge Småbarnskost, kosthold blant 2-åringer, (Sosial og helsedirektoratets Rapport, 15-1299, 2005) hadde 14% av 2 åringene problemer med dårlig matlyst/småspisthet. 8% ble oppgitt å like få matvarer. Det er denne siste gruppen vi omtaler som barn med et selektivt matvarevalg, eller særspisere.

Hvorfor utvikler noen barn et selektivt matvarevalg?

Det er ikke klart hvorfor enkelte barn utvikler snevre matpreferanser, men vanskene begynner oftest før barna fyller 2 år. Mange foreldre forteller at vanskene begynte da de forsøkte å tilby spedbarnsmat med små klumper/lett moset konsistens. I noen tilfeller viser vanskene seg allerede i løpet av barnets første 6 mnd, og da gjerne relatert til at barnet får smake på små mengder fruktpuré eller liknende mat gitt fra skje. Det er vanlig at barn er skeptiske ved innføring av puréer og grøt, men selektive spisere kan avvise enkelte smaker konsekvent uten å vise noen form for tilvenning eller interesse for maten.

De første tegnene på barnets vansker kan også ofte settes i sammenheng med at barnet har hatt en periode med oppkast og/eller diaré. I etterkant av dette har de begynt å avvise en eller flere smaker/matvarer. Andre knytter det til at barnet har satt noe i halsen og har hatt problemer med å få puste.

Barnets tendens til å avvise enkelte matvarer kan spre seg til flere matvarer og smaker. Barn kan eksempelvis avvise alt annet enn én type yoghurt fra ett bestemt meieri, eller én type kjeks i en spesiell innpakning. I slike tilfeller har barnet utviklet et ekstremt behov for kontroll i måltidene. Følelsen av å miste denne kontrollen kan medføre angst og frustrasjon hos barnet, og situasjonen vil være svært vanskelig for foreldrene.

Hva kjennetegner barn med et selektivt matvarevalg?

Barn med snevert kosthold utvikler oftest preferanse for noen få smaker og matvarer. Dersom de presses til å smake på andre matvarer, kan det utløse brekninger og noen ganger oppkast. I noen tilfeller har barnet lært å utløse brekninger som en måte å unngå situasjonen på.

Noen barn samler mat i munnen, oftest i kinnet, og kan gå med maten der i flere timer før den svelges eller spyttes ut. Det er viktig å være klar over at dette ikke er trassige barn som "bare må lære å ta seg sammen". Barna ønsker ofte å spise mer variert, men de klarer ikke å kontrollere angstreaksjonene som utløses når de stilles overfor ukjente eller "utrygge" matvarer og måltidsituasjoner.

Barn med ekstremt snevre matpreferanser kan grovt deles i to grupper: - barn som "drikker seg mette", og barn med et meget snevert utvalg matvarer, ofte kjennetegnet ved at maten er rik på karbohydrater. Den første gruppen drikker seg mette, ofte på melkeprodukter og annen mettende drikke. De er kommet inn i et skjevt mønster der de feiltolker sultsignaler som tørste.

Foreldre forteller ofte at disse barna har vært svært glad i tåteflasken sin, og at de har hatt et stort suge- og nærhetsbehov gjennom spedbarnsperioden. Når de er sultne, "forlanger" de å få flasken sin, og avviser alle tilbud om annen mat.

Den andre gruppen begrenser ofte næringsinntaket til matvarer som grøt, kjeks- og brødvarer, chips og liknende. Noen aksepterer også noe frukt og grønnsaker. I tillegg spiser de ofte yoghurtprodukter og drikker melk og næringsrik drikke. Noen har en preferanse for søtsaker, og kan spise store mengder sjokolade og godteri. Det er meget viktig å følge opp tannhelsen til disse barna.

[Kilde:Rikshospitalet]