Positiv spisetrening

Spisetrening

Det hyggelige måltidet

Et hyggelig måltid er ofte lettere sagt enn gjort. Til tross for iherdig innsats med fargerike kopper og kar er det langt i fra sikkert at barnet finner det for godt å spise. De fleste har vel følt på den enorme frustrasjonen det er når maten du har gjort deg sånn flid med å lage, går rett i gulvet.

Jeg la alt til rette - tente lys på bordet og dekket på med fargerike kopper og fat. Jeg lokket med pannekaker og sjokoladepudding, is og ostepops, men han ville ikke smake på noe. Pannekakene var gøy å plukke i biter og kaste på gulvet, og ostepoppen kunne lillesøster heller få.

Det er uansett viktig å prøve å gjøre måltidet til en hyggelig og positiv opplevelse for barnet. Når maten i seg selv ikke er interessant for barnet, bør man gjøre rammen rundt måltidet så interessant som mulig. Da vil kanskje barnet oppleve at det går glipp av noe hvis det ikke sitter ved bordet. Et hyggelig måltid for et barn behøver ikke å være det samme som et hyggelig måltid for en voksen.

Noen foreldre opplever at barnet er mer villig til å spise når det er borte. Det å være på besøk hos mormor eller et søskenbarn, kan utrette det utroligste.

Vi kan ha brukt hele formiddagen på spisetrening uten at vi har klart å få i han noe som helst. Da er det både oppmuntrende og frustrerende når mormor ringer etter å ha passet han i 1 time og forteller at han allerede har spist en brødskive.

© Knappenforeningen

Mange har fått høre at de absolutt ikke bør la barnet få bevege seg rundt omkring mens mor eller far forfølger det med en brødskivebit. Dessverre er det slik at dette for mange er den eneste måten de får barnet sitt til å spise noe som helst. Man vet at det er uheldig, men aner ikke hvordan man skal få snudd på situasjonen. Da er det på tide å søke hjelp. En samtale med helsesøster vil kanskje belyse hvor hjelpen finnes.

Avledning

Å bruke avledningsmanøvrer ved bordet for å få barnet til å sitte i ro mens det spiser, anbefales heller ikke. Til tross for det, opplever mange at dette delvis fungerer. Når sult eller lyst ikke er stor nok motivasjon for at et barn skal spise, bør man prøve å finne motivasjonen på en annen måte. Det å fortelle eventyr, lese en bok, se barne-tv eller høre på musikk som barnet liker, gjør at barnet «glemmer seg litt bort» og spiser. Det er viktig at barnet ikke overtar styringen. Som foreldre er det nødvendig å bestemme hva som kan godtas som avledningsmanøvrer.

Vi hadde brukt alt fra video til høytlesning, byggeklosser og Pc-spill for å få Simen til å spise. Plutselig en dag fant vi oss selv i en kjempeknipe. Underholdningspotten var oppbruk,t og da var det jo helt uaktuelt for han å bruke tid på å spise.

Rutiner ved måltidet

Det kan være vanskelig å få til måltidsrutiner i løpet av en dag. For mange fortoner hele dagen seg som et eneste langt måltid. Et ekstremt småspist barn vil kanskje trenge et eller to måltid mer enn et vanlig gjennomsnittsbarn som spiser fire måltider om dagen. Et måltid bør ikke vare lenger enn 20 - 30 minutter. Hvis barnet ønsker å sitte lenger og spise, så bør det selvfølgelig få lov til det. Det er vel heller det å få barnet til og ville sitte ved bordet som for mange er problemet. Unngå å tvinge barnet til eller fra bordet, det har sjelden positive følger. Hvis barnet spiser lite ved et måltid, så la det gå minst en time før det blir tilbudt mat igjen. Det er slitsomt både for liten og stor at det skal handle om mat og spising hele dagen lang.

Positive smaksopplevelser

Spennende smaker og konsistenser kan være med på å gjøre barnet nysgjerrig på mat generelt. Vi vet blant annet at ostepops for mange har vært «nøkkelen» til at deres barn har begynt å spise mer. Sterke sauser, supper, forskjellige typer snacks, ketchup, krydder i ulike variasjoner, vaniljesaus og sjokolademelk har gjort susen for noen. Selvfølgelig forsøker man å gi barnet så næringsrik mat som mulig, men det kan være vanskelig å bare være «sunn» hvis barnet ikke vil spise noe av maten det blir tilbudt.