Når barnet ikke vil spise

Spisetrening

AV ANNE CARLING OG SISSEL UNGER

De har begge arbeidet på Rikshospitalet med barn som har spiseproblemer. Midt i Mellom tar hovedsakelig i mot barn under skolealder, og en av tingene de jobber med er barn med spiseproblemer. Knappen foreningen deltok på et seminar hvor Anne og Sissel foreleste om spiseproblemer og dette er noe av det som ble diskutert.

Spesialpedagog Anne Carling og psykolog Sissel Unger driver senteret Midt i Mellom

Ingen fasitsvar

Ingen barn eller foreldre er like, det er derfor få generelle slutninger om hvordan man kan løse spiseproblemer hos barn. Det beste man kan gjøre som foreldre til barn med spisevansker er å være tilstede og glemme teorier. Det er viktig å se på familiens forhold til mat og måltider, stress, press og hygge. Det beste for barnet og resten av familien er å lage en koslig og avslappende stund rundt spisebordet. Noen barn vil ikke spise, andre kan ikke. Hovedpoenget er å finne barnets lyst til å spise. Det å lære seg å tolke barnets signaler kan være en lang og vanskelig prosess, særlig når barnet er multihandikappet.

Påkjenning for hele familien

Som foreldre er det vanskelig å bli avvist av sitt eget barn når det gjelder ernæring. Anne og Sissel snakket om hva disse problemene gjør med hele familien, om slitne foreldre og deres forhold. Det å ha barn med ernæringsproblemer kan føre til en vanskelig livssituasjonen for hele familien, ikke minst kan det tære hardt på par forholdet. Det er gull verdt å ha besteforeldre, slektninger og gode venner som kan hjelpe til å avlaste en gang i blant slik at mor og far kan få litt tid for seg selv.

Soma før psyke

På Rikshospitalet opplevde Anne og Sissel at den psykiske delen av spiseproblemene ofte ble glemt i et somatisk sykehus. Leger, helsestasjon og annet helsepersonell går ofte ut fra ideal tabeller og percentiler i stede for å se barnets helhetlige situasjon. Ofte opplever man at de ikke har tid til å sette seg ned og danne seg et skikkelig bilde av barnet og familiens situasjon.

Lek og læring

Sunn mat er vell og bra, men er ofte ikke det viktigste for disse barna. Det viktigst er at barna får et positivt forhold til måltider og det å spise. Grunnregelen er å aldri tvinge et barn til å spise. Anne og Sissel bruker lek som en stor del av sin behandling. De serverer Cola, potetskruer og ostepopp, og har små hyggelige selskaper. Det er ofte mye lettere å få et avslappet forhold til mat i lek hvor det ikke er så mange forventninger fra de voksne. Det er viktig å ikke gi opp, men smøre seg med tolmodighet.

Tverrfaglig sammarbeid

Sachsska Barnsjukhuset i Stockholm har de siste 11 årene arbeidet med et stort prosjekt hvor de prøver å finne metoder for å få barn med spisevansker til å finne lysten til å spise. De sammarbeider i et tverrfaglig team med leger, sykepleiere, psykologer, ernæringsfysiologer og annet helsepersonell for å kunne se helhetsbildet til barnet og på denne måten gi den beste hjelpen. De mener at det viktigste er å kunne se verden med barnets øyne og oppleve verden med barnet. De vektlegger at man aldri skal snakke over hodet på barnet, og at barnets spiseproblemer ikke skal diskuteres med andre i barnets nærvær. En liten tommelfingel regel er: Det er viktigere at barnet spiser, enn hva det spiser.

Tidsperspektiv

Tidsperspektivene for fremgang er ulike for hvert enkelt barn. Man bør derfor ikke ha for kort tidsperspektiv når barn skal vennes av med sonding. Det å få lyst til å spise tar tid, og det å kunne spise mengder og til slutt avvennes med sonding er ofte en langvarig prosess. Hvis man har dette som utgangspunkt, kan man som foreldre få et mer avslappet forhold til problemet og det vil igjen skape mindre press på barnet. Jo mer mas om å spise, desto mindre spiser barnet og lengre tid tar det å vennes av fra sonden.

© Knappenforeningen

Generelle råd

  • Alle barn er forskjellige og det finnes derfor ingen fasit. Det ble allikevel skissert en del generelle råd.
  • Motorisk aktivitet generer spising. Man bør ha faste måltider hvor barnet sitter ved matbordet sammen med en eller flere i familien. Den/de som sitter sammen med barnet bør spise sammen med det.
  • Barn hermer oppførsel og lærer mer av hva de ser enn av hva de hører. Vis at dere nyter maten. Snakk om maten og beskriv hva den smaker osv. heller enn å mase på barnet om at maten er god og at det må være flink til å spise.
  • Barnet bør få tilbud om mat ved hvert måltid. Det er ikke bra å bare sonde uten å gi barnet noe i munnen. Hvis barnet ikke vil ha noe i munnen kan man smøre noe godt på leppene så det på denne måten kan få en smaksopplevelse.
  • Det er viktig å skille mellom sondemat og måltid. Sondematen bør ikke kobles til før barnet har spist det hun eller han ønsker av den vanlige maten. Sondes barnet i forkant av måltidet vil det i tillegg være mett før måltidet begynner, noe som ikke innbyr til spising.
  • Barnet bør alltid få mat om det ber om det selv om det er utenom måltidet.
  • Det kan være lurt å servere drikke litt senere i måltidet så man unngår at barnet drikker seg mett før det har begynt å spise.
  • Ostepop og annen snacks er ikke dårlig mat. Man kan trøste seg med at de barn som hovedsakelig sondes får i seg det de trenger av næringsstoffer gjennom sondematen. De trenger derfor ikke spise like sunn mat som barn som ikke sondes. Etter hvert er selvsagt målet å få barnet til å spise et sunt kosthold, men underveis er det viktigste at barnet faktisk putter ting i munnen og ikke så mye hva som er sunt og ikke sunt. Vil barnet ha ostepop la det få det, og vil det ha middag til alle måltider så la det få det. All som puttes i munnen er god trening.
  • Det er viktig å oppmuntre barnet til å bli glad i å spise. Brødskiver er vanskelig mat, så forsøk heller kjeks eller knekkebrød.
  • En annen ting som vektlegges er hvordan man mater. En god sittestilling er viktig. Det anbefales bruk av flat skje, gjerne i myk plast, og ikke lenger inn i munnen enn rett innenfor leppene. Barn som i all hovedsak sondes er ofte ekstremt ømfintlig i munnen, og har derfor lett for å brekke seg dersom de får skjeen for langt inn.
  • La barnet forsøke å spise selv, man må tåle at det blir grisete.
  • Ikke tørk av barnet rundt munnen for ofte, da dette vil medføre for stor oppmerksomhet rundt munnen i stede for inn i munnen.

Ting tar tid

Foreldre til barn med spiseproblemer bekymrer seg ofte for ting som ligger langt frem i tid. Barn er forskjellige og ingen vet hva morgendagen bringer, derfor bør vi lære av barna og leve i nuet. Ta vare på stunden og se barnet som det er nå og gjør det beste ut av dagens situasjon. Det er viktig å stole på seg selv som forelder. Det er ingen som kan tolke sitt barn og kjenner dets behov bedre enn foreldrene. Det er derfor viktig å stole på magefølelsen. Det er også svært viktig å ikke tenke for mye på kurver og vekt. Se på barnet om det har det bra. Et smilende, lekende og førnøyd barn har som oftest det.

Smaksopplevelser

Smaksopplevelser er viktig for barn med spisevansker. Våre barn liker ofte godt krydret mat. Hvitløk, lever, ketchup, makrell i tomat, chips, sterke sauser og snacks er noen av favorittene. Man bør aldri være redd for å prøve. Selv om barnet ikke liker smaken første gangen, så liker det det kanskje etter tredje gangen, men tving for all del ikke. Barnet bør få bruke alle sine sanser i forholdet til mat; ta på, lukte, se og smake.

Tvang og tillitsbrudd

Glem ordet spisetrening, og finn heller lyst og opplevelser ved det å ha et måltid. Avled ikke barnet ved måltidet for å få i det mat.

Stapp aldri mat i munnen på et barn som gaper opp fordi det ler eller gråter. Dette er et tillitsbrudd og vil føre til at det tar enda lenger tid å få barnet til å oppleve lyst til å spise.

Server aldri masse mat på en tallerken. Server den mengden mat det er overkommelig for barnet å få i seg, og fyll heller på hvis barnet ønsker mer. Hvis barnet opplever at det aldri klarer å spise opp maten sin, blir måltidene en negativ opplevelse. ”Jeg greide det” følelsen er så mye bedre å oppleve. En tom tallerken hever barnets selvtillit. Barnet skal selv fokusere og i størst mulig grad ta initiativ til å spise.

Beting aldri ting du vet at barnet ikke mestrer. Hvis du vet at barnet klarer å spise en bit til av kjeksen, så ikke si at det skal spise opp hele kjeksen før det får gå fra bordet. Hold alltid det du lover. Hvis barnet får beskjed om at det får gå fra bordet etter en kjeksbit til så hold det. Ikke tøy grenesene, det er ikke måten å skape tillitt.

Tips

Midt i pannen og på brystet er det et lystsenter. Man kan forsøke å massere forsiktig på disse punktene. Spyttrefleksen og spyttsekresjonspunkte finnes inne i håndflaten.