Jejulnadsonde

Sonding

Duodenal/jejunalsonde

Denne legges ned til duodenum/jejunum (tynntarmen) ved hjelp av røntgen gjennomlysning.

Sonden er vanligvis fra 15 til 90 cm lang avhengig av størrelse på personen (om det er et barn eller en voksen) og hvor langt ned den skal legges. Den holdes som regel på plass ved hjelp av en ballong fylt med vann på innsiden av magesekken, på samme måte som knappen, men fortsetter videre gjennom magesekken og ned i tarmen. Sonden kan ha en eller to parallelle kanaler. Har den to, går den ene til ventrikkelen (magesekken), mens den andre går helt ned til tynntarmen. En slik sonde muliggjør tømming/lufting av ventrikkelen(magesekken) om det skulle være behov for det. Inni sonden er det ofte lagt inn litt ekstra vekt for at den bedre skal holde seg på plass i tarmen. Sondene finnes både som lavprofil (som knappen) og som bolustube (da henger den utenpå.) Som regel er de lagd i silikon.

Naso-duodenal/jejunalsonde

Legges ned via nesen. Velegnet til pasienter med risiko for aspirasjon (at man får væske/mat ned i luftveiene) f.eks. ved ventrikkel- retensjon, oppkast, svekket bevissthet eller nedsatt hosterefleks. Kontinuerlig tilførsel av mat gir færre komplikasjoner, sjeldnere refluks, mindre magesmerter og diare.

Bytte av sonde

Gjøres ofte i narkose og ved gjennomlysning, men kan også gjøres i lokalbedøvelse (paracet og xylocain gel) og ved hjelp av mandreng (ledewire)når man vet at sonden ligger der den skal. Da trer man først mandrengen ned i den gamle sonden, drar sonden forsiktig opp over mandrengen mens den blir liggende i ro i tarmen. Så trer man den nye sonden ned over den og til slutt drar man mandrengen forsiktig ut. Vi har prøvd begge deler og det har gått greit.

Gode råd om mat

Langsom oppstart er viktig og maten bør gå kontinuerlig, dette fordi tarmen ikke kan ta imot like store mengder som magesekken uten at det blir smerter/ubehag av det. Husk ekstra vann i tillegg til sondeernæringen. Sondemat skal gis temperert, ALDRI kjøleskapskaldt, da dette kan gi stort ubehag/kvalme. Får pasienten kvalme/oppkast under infusjon av sondemat kan det være tegn på at sonden er feilplassert eller at hastigheten er for høy.

Om sonden går tett

Går sonden tett, skyll med lunket vann. Det fins også spesielle løsninger som blandes uti vann som skal løsne opp tette sonder (Clog-zapper) men, ofte holder det å ta litt lunket vann og dra stempelet på sprøyta du gir med forsiktig fram og tilbake til det slipper. Vær nøye med å skylle med vann etter mating så ikke sondemat blir stående i sonden og stivne. Om ikke det hjelper kan det bli nødvendig å stikke opp sonden med en mandreng, dette gjøres i så fall av lege. Sondemat er vanligvis holdbar i 24 timer om den henger i et lukket system, ellers følges produsentens anbefalinger.

Sonding

Distribusjon av medisin

Medisiner har ofte en annen pH enn sondemat og kan gi klumper om det blandes med denne. Derfor anbefales denne fremgangsmåten: Stans maten. Skyll med 20-25 ml vann. Vent ca. 10 min, gi medisin, skyll etter med nye 20-25 ml vann, vent 10 min, start sondematen Sonden stelles på samme måte som knappen, men man bør ikke vri den så mye rundt, da en kan risikere å vri den ut av stilling i tarmen. Ved mistanke om at sonden er kommet ut av stilling bør lege/sykehus kontaktes slik at en kan få bekreftet/avkreftet dette ved gjennomlysning. Da det er lang leveringstid på sondene er det lurt å ha en sonde liggende hjemme og en hos behandlingshjelpemidler, slik er det alltid en sonde tilgjengelig når det blir behov for det.

Av Veronica Johannessen