Sånn spiser jeg

Bøker

Av Pia Wall

En bok for barn. Noen barn elsker all slags mat mens andre barn er kresne og liker nesten ingenting. Noen barn har alvorlige spisevansker, mens andre barn bare er litt småspiste.

Bestill bok

Men alle trenger mat. Og maten kan barna spise på mange ulike måter. Barn kan spise med fingrene eller med hjelp av pinner, skje eller gaffel. Noen barn kan ikke spise selv og trenger litt hjelp. Noen barn kan få mat gjennom en tynn sonde i nesen eller gjennom en liten “knapp” på magen.

Sånn spiser jeg av Pia Wall. En bok for barn.Noen barn kan få næringen gjennom en tynn slange i hånden. Kanskje denne lille boken kan sette i gang samtaler om det å spise og bidra til å øke forståelsen for barn med små og store spisevansker. 

For de fleste av oss er det å spise forbundet med glede. Å samles rundt et godt måltid er arketypen på lykke, menneskelig fellesskap og sosialt liv, «Åtte øyne i hverandre. Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Påsan, far og mor.» Einar Skjæraasens dikt har for alltid prentet bildet av kjernefamiliens lykkelige måltid inn i oss. For mange er også den danske maleren P.S Krøyers (f.1851 – 1909) festbord i maleriet «Hip hip hurra! Kunstnerfest på Skagen» (1888) selve bildet på en form for sosial vellykkethet, å samles rundt det store matbordet. Slik kan jeg fortsette å lete fram bilder fra kunsthistorien, og fra litteraturen – der gleden ved å spise sammen er det essensielle. Beskrivelser av hvordan man spiser likeså.

Den andre ytterligheten er de vonde, traumatiske måltidene. Der det er for lite mat, for lite kjærlighet, for lite tålmodighet. Måltider som ender med gråt og tenners gnissel fordi noen ikke vil spise, og andre sier du skal. Måltider samler familien, på godt, men ofte på vondt.

Slik sitter jeg og funderer rundt dette med å spise sammen, i en norsk, relativt normalisert virkelighet. Da er det ytterpunktene gjerne kommer opp. Men hva med det som er normalt for mange barn, men som er ukjent for de fleste? Hva vet jeg om barn som får mat gjennom en nesesonde, eller en knapp i magen, eller som av ulike grunner spiser så lite at veksten stagnerer og barnet går ned i vekt? Og nå snakker vi om noe annet enn den vanlige bekymringen over at barnet spiser for lite.

Ingenting vet jeg. Det er svaret. Og derfor er det så viktig at noen tar på seg oppgaven å beskrive det som faktisk er hverdagen og det normale rundt mange barns spisebord.

Prisbelønnet

Den svensknorske illustratøren og designeren Pia Wall har tatt den jobben, og for bildeboka Sånn spiser jeg fikk hun gull i Grafills konkurranse om beste faktabok: Barne- og ungdomslitteratur, i 2007.

En karamell av en faktabok. Avmystifiserer og gjør det enkelt. Vakker, stillferdig og uvanlig stilsikker for denne kategorien» var juryens kommentar. Pia Wall har stått for illustrasjoner, tekst og design i den lille lysende bildeboka som hun også står som forlegger for, via interesseforeningen Knappen.

Knappenforeningen ble stiftet i 1999, og er en forening for foreldre til barn med spise- og ernæringsproblemer. Det er mange ulike former for spiseproblemer og foreningen favner prematurbarn, hjertebarn, barn med lungesykdom, barn med cerebral parese, multi handicapede barn, og ellers friske barn som av ulike grunner har spise og ernæringsproblemer. De hjelper og støtter foreldre som har barn med slike problemer, de driver opplysende og veiledende virksomhet. De har gitt ut boka «Slik spiser jeg» med støtte fra Extramidler fra Helse og Rehabilitering, og med prosjektstøtte fra Tegnerforbundet.

Boka er kort, teksten knapp og lettlest og illustrasjonene er stiliserte og så enkle at tanken er at de aller yngste skal ha glede av dem.

Handlingen er kort og godt at det er ulike måter å spise på, og at vi alle er forskjellige, men det er utenpå, enten vi spiser med pinner, sugerør, gaffel eller med sonde og en knapp på magen.

Etter en kort innledning om målgruppen følger 18 ulike oppslag i ulike farger, der de fleste har samme oppsett; en ordknapp tekst på venstre side, en stilisert tegning av et barn som spiser med pinner, sugerør, gjennom en sonde i hånden, en knapp i magen, eller gjennom en sonde i nesa hvis du er bitteliten og prematur – for eksempel.

Like ansikter

Hvert oppslag har sin farge - klare, rene, transparente farger. Det ser ut som akvarell, men er laget digitalt. Teksten på venstre side og et stilisert, dekorativt, tapetmønster bak figuren på høyre side, henger stilmessig sammen. Figurene, barn frontalt fremstilt ved et bord, er alle skåret over samme stiliserte lest. De kan minne om japansk manga der øynene er store, håret hjelmlignende og forskjellen mellom gutt og jente er markert kun ved ulike frisyrer og klær. Slik understrekes normaliteten (alle er vi like) selv der barnet mates gjennom sonde eller knapp.

© Knappenforeningen

For å bryte det enstonige, og kanskje vel pedagogisk oppramsende, har Wall satt inn et oppslag av en stor brun bæsj:«Fluer liker bæsj. Æsj!» Det hjelper.

Her er også et oppslag med en elefant, og et der man kan lime inn et bilde av barnet selv. Og til slutt to oppklarende oppslag der de voksne og de litt større barna får forklart i tekst og bilde hva en sonde er, og hvordan en knapp på magen fungerer.

Vellykket bakgrunn, uheldig svorsk

Det jeg liker aller best er de stiliserte, kniplingslignende og tapetmønstrede bakgrunnene. Nesten ikke synlige. Slik blir et barn til en engel, et annet til en prinsesse, et tredje til en pirat. Vakkert, stilsikkert og oppklarende om ulike måter å få i seg mat på.

Mine ytterst små innvendinger går på en tendens til svorsk i teksten, og et behov for litt flere sølete oppslag. Jeg tror det ville gjort gjenkjennelsen større for flere.

Sånn spiser jeg av Pia Wall.